Bankordlisten

  • Amortisering

    Amortisering kalles også nedbetalingsplan. Det vil si at man betaler tilbake lånet med faste beløp/ avdrag til faste tider. Nedbetalingsplanen (c) er ulik på for eksempel serielån eller annuitetslån.
  • Annuitetslån

    Annuitetslån er et boliglån der du betaler den samme faste summen hver måned inntil lånet er nedbetalt/innfridd, men at du i den første tiden betaler en større del renter enn avdrag. Gradvis ettersom tiden går betaler du mer avdrag enn renter. Totalt sett betyr dette at du betaler mer i renter enn du gjør i et serielån , men for annuitetslån har du en fast sum i måneden. Slik slipper du de høye innbetalingene i begynnelsen av låneperioden som du har i et serielån. Les mer om: Hva er definisjonen annuitetslån
  • Avdrag

    Et avdrag er den delen av terminbeløpet (den summen du betaler i måneden) som går til nedbetalingen av gjelden. Det vanligste er at vi betaler månedlige avdrag på lån og at renter kommer i tillegg. Hvor stor avdragsdelen hver måned er, kommer an på hvilket lån du har, om lånet er tatt opp nylig, om lånet er gammelt eller hvor mange år du har på å betale lånet tilbake (nedbetalingstid). Les mer om: Hva er avdrag
  • Avdragsfrihet

    Avdragsfrihet betyr at du ikke betaler avdrag på lånet – kun renter. Det vil si at du da faktisk ikke betaler ned på selve lånet, men at du kun betaler prisen det koster deg å låne pengene. Det totale lånebeløpet du har endrer seg derfor ikke perioder du ikke betaler avdrag. Les mer om: Hva er avdragsfrihet
  • Avtalegiro

    Avtalegiro er en avtale mellom deg og bestemte mottagere om at faste betalinger trekkes fra din konto. Typiske regninger og fakturaer som folk ofte har avtalegiro på er telefonregninger, husleie, renter og avdrag på lån. Les mer om: Hva er avtalegiro
  • Automatisk trekk

    Automatisk trekk betyr for eksempel at et beløp/ avdrag på lånet ditt blir trukket automatisk fra din konto på den datoen avdraget må senest være betalt ( forfallsdatoen ).
  • Bank

    En bank er et økonomisk selskap/ foretak som har som hovedoppgave å gi lån og kreditt , og kreve tilbakebetaling av dette. Banken lar deg låne penger uten at du må betale tilbake med en gang. En bank har andre rettigheter og plikter enn et finansieringsselskap.
  • Bankenes gjennomsnittlige utlånsrente

    Bankene skal oppgi hva som er deres gjennomsnittlige utlånsrente. Dette er den gjennomsnittlige renten bankens kunder har, og kan gi et inntrykk av hvilken rente du kan oppnå og få.
  • BankID

    Dette er en personlig elektronisk legitimasjon som identifiserer at du er du. BankID er derfor en veldig sikker identifisering og signering du gjør på nettet. BankID bruker du for eksempel med en personlig brikke som har koder fra banken eller BankID på mobil. Les mer om: Hva er BankID
  • Bankklagenemda

    Nå heter dette Finansklagenemda og er et en klagenemnd for bank, finans og verdipapirfond. Finansklagenemnda Finansklagenemnda  er et bransjebasert klageorgan som behandler klagesaker mot banker, forsikringsselskap, inkassoselskap og andre finansselskap. 
  • Beløpsgrense

    En beløpsgrense er en grense for hvor høyt beløp som kan trekkes fra din nettbank hver eneste måned. Du velger selv beløpsgrensen på for eksempel en avtalegiro. Det kan være lurt å ha en beløpsgrense som er det dobbelte av månedsbeløpet for at du skal være sikker på at betalingen blir gjennomført. Hvis beløpsgrensen er nådd, vil aldri banken trekke deg for mer enn avtalt, og da kan det hende at regninger ikke blir betalt i tide.
  • Belåningsgrad

    Vi snakker om prosent når det gjelder belåningsgrad, og det er verdien på boligen din som bestemmer hvilken belåningsgrad man har. Hvis du for eksempel har veldig lite lån på huset i tillegg til at huset er mye verdt, har du en lav belåningsgrad. Hvis du har mer lån på huset enn det boligen faktisk er verdt, er ikke bankene lenger trygge på at de får tilbake pengene sine hvis du for eksempel må selge boligen i en nedgansperiode med lave boligpriser. Jo større belåningsgrad du har, betyr at bankene tar større risiko. belåningsgrad vil derfor ofte bety at du må betale høyere rente. For å finne ut av hvilken belåningsgrad du har, blir all gjeld på boligen regnet med, inkludert fellesgjelden i et borettslag. Les mer om: Hva er belåningsgrad
  • Betalingsanmerkning

    En betalingsanmerkning er en merknad som sier at en person er en dårlig betaler. Denne merknaden blir registrert i et sentralt register for manglende betaling som kredittopplysningsselskapene har tilgang til. Privatpersoner kan rapporteres inn til dette registeret én måned etter at for eksempel et inkassobyrå har gått rettens vei for å hente inn penger for et betalingskrav som personen ikke har betalt. Hvis beløpet du skylder blir betalt tilbake, skal betalingsanmerkningen slettes. Les mer om: Hva er betalingsanmerkning
  • Betalingspåminnelse

    «Har du glemt oss?» Det er ofte det som står på en betalingspåminnelse eller en betalingsoppfordring. Når du mottar en betalingspåminnelse blir du minnet på at du nok har glemt å betale en regning/ faktura før fristen gikk ut. Ofte får du en ny frist for å betale det du skylder. Ofte må du i tillegg betale gebyr for at du ikke betaler til fristen. Får du flere betalingspåminnelser vil til slutt den som har lånt deg penger gi beskjed til et inkassobyrå om at de skal hente inn pengene for dem.
  • Betalingsutsettelse

    En betalingsutsettelse betyr at du kan utsette/vente med betalingen (ofte rentefritt) i en avtalt periode. Normalt betyr dette at du kjøper en vare og venter mellom 1. – 36. måneder før du må betale for denne varen, men at du må betale et gebyr. Betaler du alt innen fristen/ved forfall betaler du kun dette utsettelsesgebyret, eller eventuelle renter som har kommet på underveis i perioden.
  • Betalingsfri måned

    Hvis du trenger å utsette/vente med betalingen av lånet ditt en måned, kan du søke om en betalingsfri måned hos banken din. Dette kan du både gjøre i nettbanken eller ved å snakke med banken. Ikke alle banker vil gi betalingsfri måned, og andre banker krever at du har betalt det månedlige beløpet/ terminbeløpet ditt til fristen i en stund.
  • Betalingsfrihet

    Dette betyr det samme som en betalingsfri måned. Se betalingsfri måned for å lese hva det betyr.
  • Betalingsforsikring

    Når du har forsikring på et lån, betyr det at du får allikevel dekket det månedlige beløpet/ terminbeløpet hvis det skulle skje noe du ikke har kontroll over – slik som sykdom eler arbeidsledighet
  • BIC

    Dette er en forkortelse som betyr Bank Identifier Codes, også kjent som SWIFT-koder. Disse kodene brukes av bankene slik at de skal gjenkjenne hverandre. Koden består av 8 – 11 bokstaver og tall.
  • Biinntekt

    Biinntekt refererer til den ekstra inntekten en person tjener i tillegg til hovedinntekten sin. Les mer om: Hva er biinntekt
  • Blancolån

    Et blancolån er et lån uten sikkerhet, og er det samme som forbrukslån. Et lån uten sikkerhet betyr at du for eksempel ikke må eie egen bolig eller ha verdier som du må stille som pant for at du skal få lånet. Fordi lånet er uten sikkerhet har gjerne blancolån høyere rente enn lån med sikkerhet. Det er altså et dyrere lån enn lån med sikkerhet er.
  • Bruttoinntekt

    Det er inntekten din før skatten er trukket fra. Les mer om: Hva er bruttoinntekt
  • Bruttolønn

    Definisjonen på brutto er verdi før eventuelle fradrag. Dermed er bruttolønn det du som arbeidstaker tjener før skatt blir eventuelt trukket. Det skal ikke forveksles med nettolønn som midlertidig er beløpet du får inn på lønnskontoen din. Les mer om: Hva er bruttolønn
  • Boliglån

    Dette er et lån som i hovedsak privatpersoner skaffer seg for å kjøpe bolig. Dette er også langsiktige lån med lang nedbetalingstid som vanligvis ligger mellom 20-30 år. Du må også stille med sikkerhet og pant i eiendeler for å få boliglån. Derfor kalles boliglån også for sikret lån. Bankene gir vanligvis boliglån som dekker 80-85 % av kjøpesummen. Resten av kjøpesummen må du stille med selv - det vi kaller egenandel. Bankene har også ulike tilbud for banklån - for eksempel med tanke på unge under 34 år som skal kjøpe bolig.
  • Boligkreditt

    Boligkreditt, også kjent som rammelån eller fleksilån, er en finansieringsløsning som gir boligeiere en stor grad av fleksibilitet. Med boligkreditt får du en fleksibel låneramme, hvor du selv bestemmer hvor mye du ønsker å bruke, og hva lånet skal brukes til. Også betaler du kun renter på beløpet du har brukt. Les mer om: Hva er boligkreditt
  • Brukskonto

    Brukskonto er en bankkonto for daglig bruk og transaksjoner. Dette er kontoen du bruker når du betaler for ting, tar ut penger med, og til å motta lønn eller andre inntekter. Les mer om: Hva er brukskonto
  • Byggelån

    Byggelån er et type lån som du kan ta opp hvis du ønsker å bygge en eiendom. Lånet kan brukes til å finansiere bygging av en helt ny eiendom eller utvidelser og oppussing av en eksisterende eiendom. Les mer om: Hva er byggelån
  • Debit

    Debit er en regnskapsmessig transaksjon som refererer til økningen av en ressurskonto eller en reduksjon av en gjeldskonto i regnskapet. Med andre ord betyr debit at det blir lagt til en verdi på en konto.
  • Debetkort

    Debetkort er et vanlig betalingskort som gir deg tilgang til pengene du har på kontoen. Les mer om: Hva er et debetkort
  • Deflasjon

    Deflasjon oppstår når prisene i markedet faller over en lengre periode og er det motsatte av inflasjon, hvor prisene øker. Deflasjon oppstår som et resultat av at makroøkonomien opplever en nedgangsperiode eller en lavkonjunktur. Les mer om: Hva er deflasjon
  • Diskontering

    Dette betyr utbetaling av et lån. Det vil si at du får penger på kontoen som du skal betale tilbake etter en bestemt avtale.
  • Diskonteringsrente

    Diskonteringsrente brukes til å beregne nåverdien av fremtidige pengestrømmer. Det er en viktig faktor i beslutningsprosesser for langsiktige investeringer og prosjekter. Det er derfor viktig å forstå hva det er og hvordan det fungerer. Les mer om: Hva er diskonteringsrente
  • Dokumentasjon

    Dette er dokumenter du må ha og som du må vise banken for at den skal gi deg et lån eller en forsikring. Dokumentasjonen viser/dokumenterer for eksempel hva boligen din er verdt eller hvilken inntekt du har.  En boligtakst eller lønnsslipp er eksempler på slik dokumentasjon.
  • Digital signatur

    En digital signatur er en juridisk godkjent løsning for å signere elektroniske dokumenter - på samme måte som et navnetrekk/signatur kan signere papirdokumenter. BankID er for eksempel en sikker og godkjent ordning hvis du skal gjennomføre en digital signatur.
  • Effektiv rente

    Vi snakker om to ulike typer rente: effektiv rente og nominell rente. Effektiv rente er den faktiske kostnaden av et lån fordi den inkluderer både den nominelle renten pluss alle gebyrer som komme i tillegg. Effektiv rente er høyere enn den nominelle renten, og derfor skal alle som tilbyr deg lån fortelle deg hva den effektive renten er. Først da kan du regne ut hvilke kostnader du faktisk må betale ved å ta opp lånet. Les mer om: Hva er effektiv rente
  • Egenkapital

    Egenkapital er penger du eier som ikke er lånt av banken. Egenkapital er det du må selv bidra med når du skal ha boliglån til å kjøpe bolig. Normalt er kravet til egenkapital minst 15 % av det det koster å kjøpe boligen. Les mer om: Hva er egenkapital
  • Etableringsgebyr

    Et etableringsgebyr er et gebyr du betaler bare en gang. I banksammenheng er dette en bestemt sum banken krever at du betaler for det det koster dem å opprette et nytt lån for deg. Les mer om: Hva er etableringsgebyr
  • Fast rente

    Fast rente betyr at du har en avtale med banken din om at renten du har på lånet ditt er og blir den samme i en bestemt periode, uansett om renten skulle gå opp eller ned i rentemarkedet. Ofte sier vi at vi binder renten, og som regel gjelder slike avtaler i tre, fem eller ti år. Se også flytende rente og fastrentelån. Les mer om: Hva er fastrente
  • Faste kostnader

    Fast kostnader refererer til utgifter som må betales jevnlig, uavhengig av ens inntekt eller forbruk. Les mer om: Hva er faste kostnader
  • Fakturagebyr

    Et fakturagebyr er et gebyr /beløp som skal dekke kostnadene noen har ved å sende ut faktura. Dette gebyret er som regel høyere på fakturaer som sendes til deg på papir enn for digitale fakturaer som for eksempel eFaktura og AvtaleGiro.
  • Fastrentelån

    Dette er et lån der renten er avtalt og fast i en bestemt periode. Dette kalles å binde renten på lånet. Normalt kan du ha en avtale med banken din om å binde renten i perioder på tre, fem eller ti år. Ønsker du å gå ut av en slik avtale før avtaleperioden er over, kan du risikere å måtte betale ekstra for å få lov til dette. Hvis renten i samfunnet er lavere enn din fastrente , vil banken kreve at du betaler renteforskjellen for resten av den avtalte perioden. Og, motsatt kan du få penger hvis renten i samfunnet er høyere enn din fastrente. Men, da er det neppe så aktuelt å avslutte avtalen.
  • Fem-prosent regelen

    Bankene må regne ut om du tåler en renteoppgang på 5 prosent på det lånet du søker om i forhold til din egen inntekt eller de lånene du allerede har. Hvis summen av en renteoppgang på 5 prosent gjør at du når «femgangeren» eller mer, skal lånesøknaden i hovedsak avslås. Dette fordi bankene skal sørge for at du ikke låner mer enn fem ganger din egen inntekt.
  • Femgangeren

    Dette er en hovedregel som alle kreditt- og långivere i Norge må følge når de vurderer lånesøknader. Regelen går ut på at du ikke skal låne mer enn fem ganger din egen inntekt. Dette er for å hindre at man får for høy gjeld og at gjelden ikke skal bli større enn det du klarer å nedbetale og håndtere. De må også regne ut om du tåler en renteoppgang på fem prosent. Se på disse eksemplene:
    • En norsk aleneboer som tjener 430.000 kroner i året kan låne: 430.000 Kroner x 5 = 2.150.000 Kroner
    • En norsk familie som tjener 750.000 kroner i året kan låne: 750.000 x 5 = 3.750.000 kroner
  • Finansiering

    For å gjennomføre et tiltak som for eksempel å kjøpe deg hus eller bil, krever penger. Derfor er finansiering også bare et annet ord for lån. Ved å få lån skaffer du deg den finansieriengen som skal til for å kjlpe deg huset eller bilen.
  • Fleksilån

    Et fleksilån betegnes også som rammelån, flexilån og boligkreditt. Bankene bruker litt ulike navn på dette selv om produktet er det samme. Les mer om: Hva er fleksilån
  • Førstehjemslån

    Dette er boliglån til unge under 34 år. Med førstehjemslån kan du få bankens gunstigste rente når du skal kjøpe din første bolig. Bankene gir deg lån inntil 85 % av det det koster deg å kjøpe boligen. De siste 15 % av kjøpesummen må du skaffe selv – det er din egenkapital. Flere banker går over til en ordning med “boliglån for unge” som er det samme som førstehjemslån med forskjellen at du kan bruke denne lånetypen så mange ganger du ønsker så lenge du er under 34 år. Førstehjemslånet kan tas opp som enten annuitetslån eller serielån.
  • Førsteprioritet

    Førsteprioritet betyr at lånegivere prioriteres etter hverandre i en rekkefølge. Dette betyr at hvis flere låneinstanser har gitt deg lån, der du har satt boligen din som sikkerhet/pant for eksempel, så skal alltid lånegivere med førsteprioritet få pengene tilbake før de med andre- eller tredjeprioritet. Et lån med førsteprioritet har «førsteretten» ved en eventuell innløsning av sikringen (salg av for eksempel bolig) hvis låntager svikter med å håndtere lånet. 
  • Faktura

    En faktura er et dokument, kall det gjerne en regning, som inneholder et betalingskrav fra en part til annen. Summen på fakturaen er det du må betale innen en datofrist som også kalles forfall. Les mer om: Hva er faktura
  • Flytende rente

    En flytende rente betyr at renten på lånet ditt endrer seg i takt med markedet – det vil si at renten kan gå opp og ned. Med flytende rente vil derfor beløpet/ terminbeløpet som regel variere fra termin til termin (periode til periode). Les mer om: Hva er flytende rente
  • Finansinstitusjon

    En finansinstitusjon er en økonomisk institusjon som skaffer administrerer og bruker penger over tid. Ordet finansinstitusjon brukes som en samlet betegnelse på banker, finansieringsforetak/selskap og forsikringsselskaper. Disse selskapene driver med å gi finansiering på en eller annen måte til både privatpersoner, selskaper og institusjoner, for eksempel.
  • Finansieringsselskap / foretak

    Finansieringsselskaper er kredittinstitusjoner som i stor del gir kortsiktige eller mellomlange kreditter (det vil si at de låner bort penger med avtale om at pengene blir betalt tilbake over tid med renter i tillegg) til næringslivet eller forbrukere/privatpersoner. Det er mange ulike former for finansieringsselskaper; noen driver med lån med avbetaling, faktoring, leasing og betalingskort/kjøpekort/kredittkort eller forsikringer. Mange av disse måtene å spesialisere seg på har uansett en viss likhet med vanlig bankvirksomhet.
  • Fastrente

    Fastrente betyr at renten blir fastsatt/bundet over en bestemt tidsperiode. Ofte snakker vi om at du kan binde renten i tre, fem eller ti år. Rentenivået, det vil si om renten endrer seg i markedet (uansett om den blir høyere eller lavere) så vil ikke disse endringene påvirke den avtalen du har om fast rente for en viss periode. Les mer om: Hva er fastrente
  • Fakturagebyr

    Et fakturagebyr er et gebyr /beløp som skal dekke kostnadene noen har ved å sende ut faktura. Dette gebyret er som regel høyere på fakturaer som sendes til deg på papir enn for digitale fakturaer som for eksempel eFaktura og AvtaleGiro.
  • Finansagent

    En finansagent operer på vegne av banker eller andre finansieringsforetak. Det vil si at finansagenten selv ikke låner ut penger til en som søker om lån. Agenten sender lånesøknader direkte til banker som de har samarbeidsavtaler med.
  • Finansieringsbevis

    Et finansieringsbevis er et skriftlig bevis og dokument som bekrefter og sier noe om hvor mye du får låne i banken. Leter du etter bolig kan det være lurt å ha et slikt bevis klart fordi du da kan gå inn i en budrunde med sikkerhet fordi du allerede vet at du får lån i den banken som har gitt deg dette beviset. Da har en långiver godkjent deg som låntager på forhånd. Les mer om: Hva er et finansieringsbevis
  • Finansklagenemda

    Finansklagenemnda (FinKN) er et bransjebasert klageorgan som behandler klagesaker mot banker, forsikringsselskap, inkassoselskap, og andre Finansselskap.
  • Forfallsdato

    Forfallsdato den datoen beløpet/ terminbeløpet forfaller til betaling. At noe «forfaller til betaling» betyr at du har fått en dato som frist for å betale et beløp til den som krever pengene av deg.
  • Forbrukslån

    Et forbrukslån er et lån du får uten at du for eksempel må ha bolig eller andre verdier som sikkerhet/ pant til den som låner deg pengene. Derfor har «lån uten sikkerhet» ofte en vesentlig høyere rente enn for eksempel et boliglån. Renten er høyere fordi de som låner deg pengene tar en mye større risiko. De tar en større sjanse fordi de ikke har noe å selge hvis den som lånte pengene ikke klarer å betale tilbake likevel.
  • Fullmakt

    En fullmakt innebærer at du gir noen mulighet til å ta en avgjørelse på dine vegne. Les mer om: hva er fullmakt
  • Foretak

    Et foretak er et firma/selskap/bedrift som har som hovedoppgave å drive næringsvirksomhet. Dette betyr at foretaket skal etablere, drifte og utvikle selskapet ved å bruke ulike ressurser for å få til et økonomisk resultat – tjene penger.
  • Formue

    En formue er summen av den totale økonomiske verdien en person, en familie eller et selskap har. Dette kan være alt fra penger, verdipapirer, aksjer og fysiske eiendeler som hus, bil, båt og hytte.  Les mer om: Hva er formue?
  • Formuesverdi

    Formuesverdi er en verdi som Skatteetaten bruker når de skal beregne formuesskatten. Les mer om: Hva er formuesverdi
  • Gebyr

    Et gebyr er en sum du betaler for ulike tjenester som tilsvarer det det koster å produsere tjenesten. Ved et forbrukslån , for eksempel, vil den effektive renten variere ut fra hvilke gebyrer du kan måtte betale sammen med lånet.
  • Gjeldsgrad/gjeldsbelastning

    Hvor mye gjeld klarer du å håndtere med tanke på inntekten din? Det er din lave eller høye gjeldsgrad som viser om du er veldig sårbar, og spesielt hvis renten blir høyere. Gjeldsgraden regnes ofte sammen med den inntekten som er i en husholdning etter at skatten er trukket fra.
  • Gjeldsregisteret

    Gjeldsregisteret har oversikt over hva du har av usikret gjeld. Dette er lån eller kreditt du har fått uten at du måtte sette boligen din eller andre eiendeler som sikkerhet til långiveren. Lån som dette kalles ofte forbrukslån , kredittkort eller kjøpskreditt (kjøp nå, betal senere).

    Gjeldsregisteret skal hindre at du får for mye usikret gjeld fordi slike lån er dyre og kan ofte skape gjeldsproblemer eller økonomisk krise for noen. Ordningen er derfor en beskyttelse for de som ikke klarer å tøyle sine grenser, en begrensning for aktører som er ivrige med å låne ut penger og en sikkerhet for bankene selv.

    Dine usikrede lån og størrelsen på rentene du har fått, registreres derfor på din personlige side i Gjeldsregisteret. Alle som har tilgang til denne oversikten er du selv, alle kredittopplysningsselskapene, Norges Bank, Finanstilsynet og Statistisk Sentralbyrå. Le mer her....
  • Grunnbeløpet

    Grunnbeløp, også kalt G, er et viktig begrep i Norge som brukes for å regne ut forskjellige stønader og trygder. Det blir satt hvert år av Stortinget og øker for å følge pris- og lønnsendringene i landet. Les mer om: Hva er grunnbelopet
  • Grunnbok

    Grunnboken er et register over all fast eiendom i Norge. Alle heftelser på en eiendom blir ført inn her. Dette gjelder blant annet hvem som er eier av eiendommen og om det for eksempel er et pantelån som eiendommen har som byrde og er pliktet til å ta hensyn til. Hver enkelt eiendom har sitt eget blad i dette registeret.
  • Gjeld

    Gjeld er et generelt begrep, og kan enklest forklares med at noen skylder noen penger. Har du gjeld, har du et pengekrav. Les mer om: Hva er gjeld
  • Gjeldsbrev

    Et gjeldsbrev er et skriftlig dokument/et bevis/en erklæring som beskriver hva du skylder til hvem og hvilke forpliktelser du som skylder har til en kreditor. Gjeldsbrevet beskriver pengekravet noen har til deg. Les mer om: Hva er gjeldsbrev
  • Gjeldsbrevlån

    Et gjeldsbrevlån er et lån du har fått ved at du har signert et gjeldsbrev.
  • Gjeldskonsolidering

    Dette betyr at du samler gjelden som du har hos flere og ulike långivere til ett samlet lån hos kun én lånegiver. Dette kan være lurt for å få ned alle rente-utgiftene og de månedlige kostnadene du har ved å ha flere lån hos ulike långivere. Totalt sett får du lavere rente og mindre månedlige kostnader ved å gjøre dette. Dette er dette som kalles refinansiering. Da får du én långiver å forholde deg til og du betaler én faktura.
  • Gjeldsordning

    Hvis du har alvorlige problemer med å håndtere gjelden din, kan du søke om gjeldsordning. Gjeldsordning betyr at kreditorene, de du skylder penger, går med på en avtale hvor du tilbakebetaler så mye som mulig av gjelden innen en bestemt periode som vanligvis er på fem år. Etter denne nedbetalingsplanen vil du som regel være gjeldfri.
  • Grunnbeløpet i folketrygden

    Grunnbeløpet i folketrygden forkortes bare til G. G brukes til å bestemme pensjonspoeng og hvilke ytelser en person har/ikke har rett til å få fra staten. Til eksempel kan regelverket si at en person har rett til en ytelse på 2G. Eller at en ikke har rett til en ytelse fordi en person har en inntekt over 3G. Her kan du finne ut mer om grunnbeløpet i folketrygden
  • Heftelse

    Dette er en forpliktelse/en byrde som knyttes vanligvis til eiendom, men også til biler og båter. Ofte er slike heftelser pantedokumenter, festekontrakter, borett, forkjøpsrett og bruksrett. En heftelse er en tinglyst forpliktelse som betyr at det ligger en begrensning i eierens rettigheter på eiendommen fordi heftelsene skal respekteres.
  • Hovedstol

    Hovedstolen er rett og slett det lånebeløpet du skylder minus renter. Det vil si at rentene ikke er regnet med.
  • Husbanken

    Husbanken gjennomfører statens boligpolitikk og hjelper kommunene med å ordne bolig til vanskeligstilte i boligmarkedet. Det vil si at Husbanken kan hjelpe de med lav inntekt og høye utgifter med bostøtte, startlån og grunnlån.
  • Husbanklån

    Husbanken har to ulike lån, og en støtteordning: Startlån, Grunnlån og Bostøtte. Se også Husbanken.
  • Høyrentekonto

    En høyrentekonto er en type bankkonto som tilbyr en høyere rente enn brukskontoen eller lønnskontoen din. Dette kan være et attraktivt alternativ for de som ønsker å spare penger og få en høyere avkastning enn det som tilbys på en vanlig bankkonto uten å ta høy risiko. Les mer om: Hva er høyrentekonto
  • IBAN

    Dette er en forkortelse for International Bank Account Number og er en internasjonal standard for bankkontonummer. Dette består av to-bokstavers ISO-landkode for landet kontoen er i, to kontrollsiffer regnet ut på grunnlag av hele nummeret, og et antall siffer og/eller bokstaver etter nasjonale regler. Les mer om: Hva er IBAN-nummer
  • Inflasjon

    Inflasjon refererer til en økning i priser på varer og tjenester over en periode, noe som fører til at kjøpekraften reduseres. Les mer om: Hva er inflasjon
  • Innfri lån

    Å innfri et lån vil si et lån betales ned i sin helhet.
  • Inkasso

    Inkasso betyr å hente/kreve inn betaling av gjeld og *fordringer som ikke er betalt innen fristen. Inkasso er pengeinnkreving, og det er kreditor selv, inkassobyrå eller advokater med inkassobevilling som kan gjøre dette.

    *Fordringer er krav en person eller institusjon har på en annen. Hvis fordringen er et pengekrav, kalles fordringshaveren kreditor og skyldneren for debitor. Les mer om: Hva er inkasso
  • Inkassovarsel

    Har du ikke betalt en regning/et pengekrav innen fristen (til forfall), kan du få et inkassovarsel. Ofte får vi purringer før inkassokravet. Purringer minner deg på at du ennå ikke har betalt det du skylder. Har du fått purring eller inkassovarsel må du i tillegg ofte betale et gebyr eller en forsinkelsesrente. Det er ikke krav om at det skal sendes purring først til den som ikke betaler innen fristen, så det kan komme et inkassovarsel med en gang fristen for betaling har gått ut. Alle skal få et inkassovarsel før andre tiltak for pengeinnkreving settes i gang. Alle inkassovarsler skal sendes etter kravene i inkassoloven § 9, med en betalingsfrist på minst 14 dager. Et inkassovarsel kan sendes fra fordringshaveren/ kreditoren selv, fra et inkassoselskap eller fra advokat med inkassobevilling.
  • Inkassokrav

    Inkassokrav er det same som inkassovarsel. Se inkassovarsel.
  • Innskuddsgaranti

    De pengene du setter inn i banken skal være trygge. Det er de fordi Bankenes sikringsfond garanterer for de pengene du har satt inn selv om for eksempel banken eller finansinstitusjonen må legge ned driften. Norske banker/finansinstitusjoner er medlemmer av den norske innskuddsgarantiordningen i Bankenes sikringsfond. Fondet sikrer innskudd på inntil 2 millioner kroner per person i hver bank - bortsett fra de rentene som du kan har tjent opp. Grensen på to millioner kroner per person, gjelder selv om du har flere kontoer i samme bank.
  • Kassakreditt

    Kassakreditt eller kassekreditt er et kortsiktig lån til en bedrift. Det vil si at banken gjør et maksimumsbeløp tilgjengelig for bedriften, og at bedriften kan låne dette beløpet hvis de trenger det. Det avtales på forhånd hvor lenge kreditten/maksimumsbeløpet er tilgjengelig, og som regel gjelder den for ett år av gangen.
  • Kredittforsikring

    Kredittforsikring er en forsikring for bedrifter som tilbyr kreditt til kundene sine. Denne forsikringen dekker en del av tapet hvis kundene ikke klarer å tilbakebetale kreditten. Det finnes to typer kredittforsikring: Kausjonsforsikring og kundekredittforsikring.
  • Kredittgrense

    Dette er det maksimale beløpet et kreditt- eller låneselskap kan låne ut. En vanlig kredittgrense for kredittkort er 100.000 kroner og 500.000 for forbrukslån. Les mer om: Hva er kredittgrense
  • Kredittopplysninger

    Kan du få lån/kreditt og hvor mye da? Kredittopplysninger forteller en långiver de registrerte kredittopplysningene dine. Det betyr hva du har i gjeld , hva du for eksempel har til gode/tilgjengelig av kreditt du på kredittkort eller for eksempel rammelån og andre opplysninger som må til for å vurdere noens kredittverdighet.
  • Kausjon

    Kausjon betyr at en annen person (kausjonist) enn den som tar opp et lån blir ansvarlig for lånet hvis låntager ikke oppfyller pliktene sine. Kausjon er en garanti for banken. Enkelt forklart vil det si at hvis låntager ikke kan betale, så er kausjonisten ansvarlig for å gjøre det. Les mer om: Hva er kausjon
  • Kausjonist

    Kausjonisten er den personen som blir ansvarlig for lånet hvis låntager de er kausjonist for, ikke betaler det de plikter. Kausjonisten er en garanti for en långiver (for eksempel banken). Det vanligste er at en familiemedlem stiller som kausjonist. Les mer om: Hva er en kausjonist
  • Kemner

    Kall det gjerne en kommune- eller fylkeskasserer eller skatteinnkrever. Kemneren er en tjenestemann i kommunen som har ansvaret for å hente/kreve inn skatter og avgifter. Fikk du for eksempel penger igjen på skatten eller en skattesmell? Da er det kemneren som behandler dette.
  • Kreditor

    En kreditor er den banken eller låneinstitusjonen du låner penger av og som du da skylder penger. Les mer om: Hva er kreditor
  • Kreditt

    Kreditt er et annet ord for lån. Å få kreditt betyr at du får låne penger uten at du må betale (tilbake) med en gang. Et boliglån er også kreditt, men når vi vanligvis bruker ordet kreditt, så snakker vi om kredittkort og kontokreditt.
  • Kredittrisiko

    Dette betyr at det er en viss risiko for at en person eller en motpart ikke oppfyller sine plikter etter en avtale. I et låneforhold handler kredittrisikoen om at låntager ikke oppfyller låneavtalen.
  • Kredittsjekk

    En kredittsjekk er en kontroll der økonomien til en person eller en bedrift blir sjekket for å se om de er kredittverdige – det vil si om de er i stand til å kunne betjene og betale for kredittkjøp eller lån. Kredittopplysninger fra hentes ut fra kredittopplysningsbyråer. Les mer om: Hva er kredittsjekk
  • Kontokreditt

    Dette er omtrent det samme som kreditt du har tilgjengelig på et kredittkort. Kontokreditt er en konto der det står et maksimumsbeløp som du kan bruke hvis du vil og når du vil. Rentene begynner å løpe hvis du først begynner å bruke den tilgjengelige kreditten.
  • Kredittkort

    Kredittkort er et betalingskort som har en kredittramme – det vil si en viss sum med tilgjengelig kreditt/penger. Denne typen lån og kreditt er som regel rentefrie i en kort periode (for eksempel i én måned). Renter av det du har brukt av kreditten begynner å løpe på om du ikke betaler tilbake det du har brukt før denne fristen har gått ut.
  • Løpetid

    Løpetid er den tidsperioden som lånet skal tilbakebetales på.
  • Lån

    Et lån er en avtale mellom to parter der den ene parten låner ut penger, og den andre parten forplikter seg til å betale tilbake lånet etter avtale. Långiver er den som gir deg lån, låntager er den som tar opp lån.
  • Lån med sikkerhet

    Lån med sikkerhet betyr at du stiller med en eller annen sikkerhet til banken slik at det er mindre risiko for dem å gi deg lån. Denne sikkerheten kan for eksempel være eiendeler som bil, båt, hus eller annen fast eiendom. Da får banken pant i disse eiendelene helt til lånet er tilbakebetalt. Og, hvis du ikke betaler avdragene , har de rett til å bruke denne panten/sikkerheten til å få dekket tapene sine.
  • Lånebeløpe

    Dette er det beløpet du har lånt av for eksempel en bank, der renter og gebyrer ikke er regnet med. Se også hovedstol.
  • Låneeksempel

    Et låneeksempel er en indikator, eller en pekepinn, på hva et gjennomsnittlig lån hos en bank koster. Dette eksemplet tar utgangspunkt i et lånebeløp , en viss nedbetalingstid og den effektive renten slik at du skal se hva dette lånet vil koste deg.
  • Långiver

    Dette er den som gir deg lån. Dette er for eksempel en bank eller en finans- eller låneinstitusjon.
  • Låneforsikring

    Dette er det samme som betalingsforsikring. Ved å ta opp forsikring på et lån, får du dekket det månedlige beløpet/ terminbeløpet hvis det skulle skje en uventet hendelse som gjør at du ikke lenger klarer å oppfylle pliktene du har til en låneavtale. Slike uventede hendelser kan for eksempel være sykdom eller arbeidsledighet.
  • Lånekalkulator

    Bank og låneinstitusjoner har ofte lånekalkulatorer på nettsidene sine. Lånekalkulatoren regner ut et estimat/eksempel på hvor stort ditt månedlige avdrag blir med tanke på hvor mye du vil låne. Du fyller inn et ønsket lånebeløp og nedbetalingstid i kalkulatoren, og så regner den ut et estimat for deg der renter blir regnet med.
  • Lånekostnad

    Lånekostnaden er penger du må betale til långiveren for å låne. Kostnaden for et lån varierer fra långiver til långiver, men avhenger også av hva slags lån det er, hvor mye du låner og hvor lenge du låner for. Les mer om: Hva er lånekostnad
  • Låntager

    Låntaker er den personen som låner penger.
  • Lånetakst

    Dette er en takst som gir långiver et grunnlag for å vite hvor mye man kan låne på eiendommen. En lånetakst ligger i området 80 - 85 % av verditaksten. Verditaksten skal tilsvare markedsverdien av eiendommen.
  • Lånerente

    Renten er prisen du må betale for å låne penger. Så lånerenten er den renten du betaler for lånet. Se også  rentesats.
  • Lånevilkår

    Dette er de kravene som blir stilt til deg som lånesøker, og som må være oppfylt for at du skal få utbetalt lånet.
  • Likviditet

    Likviditet er en person eller et foretak/selskap sin evne til å betale. Betalingsevnen er med andre ord evnen du eller bedriften har til å møte sine økonomiske forpliktelser. Les mer om: Hva er likviditet
  • Medlånetager

    Å ha en medlånetaker betyr at man tar opp et lån sammen med en annen. Det vil si at flere personer er ansvarlig for at lånet betales tilbake. Å ha med en medlåntaker, kan ofte øke muligheten for å få ta opp et lån.
  • Mellomfinansiering

    Mellomfinansieringslån er et midlertidig lån som brukes hvis du kjøper ny bolig før den gamle er solgt. Dette lånet er som regel avdragsfritt , og den delen av lånet som er mellomfinansieringen, nedbetales når den gamle boligen selges. Les mer om: Hva er mellomfinansiering
  • Mikrolån

    Mikrolån eller smålån er en form for forbrukslån med stort sett lav maksimumssum. Smålån har som regel kortere nedbetalingstid enn man har på lån med større summer.
  • Mislighold

    At noen misligholder lånet sitt betyr at en låntaker ikke klarer å betale tilbake slik låneavtalen sier. Dette kan få alvorlige konsekvenser for låntakeren fordi man kan ende opp med økonomiske problemer og at dette også kan gjøre det vanskelig å få lån i fremtiden.
  • Morarenter

    Morarente er en forsinkelsesrente. Hvis du ikke betaler innen fristen som er satt, legges forsinkelsesrenten på i tillegg.
  • Namsmannen

    Dette er en offentlig funksjon som ligger under Politiet. Namsmannen har som oppgave å gjennomføre tvangsforretninger som for eksempel tvangssalg. Namsmannen er den eneste myndigheten i Norge som kan bruke tvang og makt til å gjennomføre og sikre sivile krav (for eksempel erstatning eller oppreisning). Namsmannen kan gjennomføre en tvangsforretning for at kreditor/långiver skal få sikkerhet for krav de har mot en som skylder dem noe. Les mer om: Hva er Namsmannen
  • Nedbetaling

    Nedbetaling betyr at du betaler ned på lånet slik at det gradvis blir mindre. Du kan betale tilbake alt eller mye som du vil, men det er mest vanlig å ha en lengre nedbetalingstid, spesielt på store lånebeløp. Nedbetalingstiden bestemmes av den som låner ut penger - ofte sammen med kunden.
  • Nedbetalingstid

    Dette er den tiden du har på å betale tilbake et lån. Altså, antall år du har å betale ned lånet på.
  • Nominell rente

    Den nominelle renten er grunnrenten på et lån eller en kreditt. Det betyr at denne renten ikke har med alle kostnader ved å låne pengene. Det gjør derimot den effektiv renten. Les mer om: hva er nominell rente
  • Netto

    Vanligvis snakker vi om netto og brutto når det gjelder lønn. Din netto lønn betyr den lønnen du har etter at skatten er trukket fra. Brutto lønn er den lønnen du har før skatten trekkes fra.
  • Omkostninger

    Når du kjøper bolig kommer noen kostnader i tillegg til kjøpesummen, disse kalles omkostninger. Les mer om: Hva er omkostninger
  • Omstartslån

    Et omstartslån er ment som en mulighet til å rydde opp i gjelden din, eller få fjernet betalingsanmerkninger og inkassosaker ved å samle all gjelden din inn i et nytt lån. På denne måten kan du «starte på nytt» eller få en «omstart» med en god nedbetalingsplan og færre utgifter. Å rydde i gjelden kan bestå av å samle sammen dyre forbrukslån eller kredittgjeld inn i et nytt lån med bedre rente-betingelser enn du har hatt.

    Det er noen få banker i Norge som har spesialisert seg på dette, og Motty har slike samarbeidsbanker. Omstartslån kan også kalles spesiallån.
  • Pant

    Pant, i banksammenheng, betyr at slik som fast eiendom, bolig, bil, båt eller annet blir brukt som sikkerhet for at et krav skal bli oppfylt. For eksempel kan du låne penger til å kjøpe hus, men huset blir den sikkerheten banken trenger for å være trygge på at de får tilbake pengene hvis du ikke skulle klare å håndtere lånet allikevel. Da er huset pantsatt og banken/låneinstitusjonen er panthaver. Panthaver kan for eksempel selge huset for det pengekravet de har til deg.
  • Panteattest

    Dette er en skriftlig attest fra tinglysingskontoret som viser hvilke panter som ligger på en bestemt bolig.
  • Pantedokument

    Pantedokumentet er et dokument som bekrefter at det er stilt en eiendel (bolig, fritidsbolig, bil , båt…) som sikkerhet for en gjeld du er forpliktet til å oppfylle. Les mer om: Hva er et pantedokument
  • Pantelån

    Dette er et lån der du stiller en eiendel som pant. Boliglån i Norge tas opp med pant og er derfor et pantelån. Panten er sikkerheten långiver har for å få tilbake pengene de har lånt ut. Les mer om: Hva er pantelån
  • Personinntekt

    Dette er inntekten til personlige skatteytere og trygdede. Det vil si arbeidsinntekt, pensjoner, sykepenger, fødselspenger, dagpenger og personinntekt for aktive eiere som kommer inn under delingsmodellen
  • Pålydende rente

    Dette er det samme som nominell rente eller debitorrente. Nominell rente er selve rentesatsen på et lån. Denne renten inneholder ikke alle andre kostnader som kommer i tillegg; slik som gebyrer og omkostninger. Se også  effektiv rente.
  • Realrente

    Realrente er en økonomisk indikator som viser forskjellen mellom den nominelle renten og inflasjonen. Det er realrenten som kan beregne den faktiske avkastningen på en investering eller innskudd etter at inflasjonen er tatt i betraktning. Med andre ord er realrenten den reelle verdien av avkastningen. Les mer om: Hva er realrente
  • Rentersrente

    Rentersrente refererer til prosessen der renter opptjenes på tidligere akkumulerte renteinntekter. Dette kalles for renters rente effekten. Renten genererer med andre ord ytterligere renteinntekter i fremtiden ved å legge tidligere opptjente renteinntekter til hovedstolen. Les mer om: Hva er rentersrente
  • Salgspant

    Salgspant er et juridisk begrep som brukes innenfor kjøps- og salgsavtaler for å sikre en kreditorgjeld. Det er en form for panterett som gir selgeren retten til å holde på eiendommen eller varen som er solgt, inntil kjøpesummen er fullt betalt av kjøperen. Les mer om: Hva er salgspant
  • Samlelån

    Et samlelån er det samme som et refinansieringslån. Det er et lån som tas opp for å betale ned ett eller flere gamle lån og/eller kredittkortgjeld. Forskjellen på refinansieringslån og forbrukslån , er at med et refinansieringslån får du ikke pengene utbetalt fra banken. I stedet vil banken betale ned de gamle lånene direkte og gi deg et nytt lån. Istedenfor at du betaler unødvendige renter og gebyrer på flere og ulike lån, ender du opp med en totalt bedre rente og mindre månedlige kostnader med et refinansieringslån. Du får mer oversikt og færre långivere å forholde deg til.
  • Serielån

    Et serielån er et boliglån der du betaler varierte beløp/ terminbeløp hver eneste måned. Du betaler en fast sum som avdrag , mens renten er det som varierer ut i fra rentemarkedet.
    Dette betyr at størrelsen på de månedlige innbetalingene varierer. Først i låneperioden vil det være store beløp fordi renten utgjør en stor del av beløpet/ terminbeløpet. Mot slutten av låneperioden er de månedlige beløpene lavere fordi du da betaler mindre i renter, og avdraget holder seg til den samme summen. Denne lånetypen brukes sjeldent. Det er annuitetslån som er det mest vanlige. Les mer om: Hva er serielån
  • Sikret lån

    Dette er et lån der banken tar sikkerhet i pant for å gi deg lånet. Et boliglån er et typisk lån som krever at du stiller med sikkerhet.
  • Sikkerhet

    Ved mange typer av lån krever banken sikkerhet for lånet i en gjenstand for eksempel huset, for et huslån, eller bilen for billånet. Denne sikkerheten kan banken kreve tvangssolgt hvis låntakeren ikke innfrir sine økonomiske forpliktelser i forhold til lånet. Forbrukslån er lån som gis uten sikkerhet.
  • Sikkerhet i eiendom/bolig

    I noen tilfeller stiller man sikkerhet eiendommer for å ta opp et lån. Andre ganger kan det stilles krav om sikkerhet i flere boliger du eier. Klarer ikke du å betjene lånet ditt, kan banken selge den andre eiendommen som du har stillet som sikkerhet (pant) for lånet.
  • Skattetakst

    En fastsatt verdi på en eiendom som gir eiendommens ligningsverdi og danner grunnlaget for eiendomsskatten.
    Skjøte: Et dokument som viser hvem som er eier av en eiendom.
  • Skattefradrag

    Skattefradrag er et beløp du kan trekke fra skatten du skylder staten. Disse fradragene trekkes fra din skattepliktige inntekt, noe som reduserer den endelige skatten du må betale. Les mer om: Hva er skattefradrag
  • Skattefri inntekt

    Skattefri inntekt refererer til inntekter som enkeltpersoner eller bedrifter mottar, men som ikke er underlagt beskatning av ulike grunner. Dette kan inkludere alt fra visse typer gaver og tilskudd til visse personlige inntekter. Les mer om: Hva er skattefri inntekt
  • Skattepliktig inntekt

    Skattepliktig inntekt refererer til den inntekten en person eller virksomhet har tjent, og som er underlagt beskatning av skattemyndighetene. Les mer om: Hva er skattepliktig inntekt
  • Smålån

    Smålån er mindre lån, for eksempel kredittkortgjeld eller mindre forbrukslån. De fleste smålån har egne rentekostnader og avgifter knyttet til seg. Ved å samle flere smålån til ett større lån, via en refinansiering, kan man få bedre oversikt og lavere månedlige kostnader knyttet til lånet.
  • Spesiallån

    Spesiallån er en betegnelse som brukes for lån som gis til de som har økonomiske problemer, betalingsanmerkninger og inkasso/inkassosaker. For å få spesiallån er det krav om at du selv eller at noen nær deg kan stille med bolig eller annen fast eiendom som sikkerhet for lånet. Har du problemer med å få lån eller at du ikke får refinansiert, kan spesiallån være en løsning for å rydde opp i økonomien. På samme måte som med et refinansieringslån, kan du med et spesiallån få orden på økonomien. Det betyr at du får samlet gjelden din til ett lån istedenfor at du betaler på flere og ulike lån. Totalt sett vil du få en bedre rente, mindre utgifter og kun en bank å forholde deg til.
  • Styringsrente

    Dette er Sentralbankens sentrale rente som styrer pengepolitikken i Norge. Les mer om: Hva er styringsrente
  • Takst

    En takst gjøres av en takstmann , og taksten er en vurdering av hva en bolig kan bli solgt for. Dette er en skjønnsmessig vurdering, og boliger kan bli solgt for mer eller mindre enn taksten.
  • Takstmann

    En takstmann gjør en skjønnsmessig vurdering av hva en bolig kan bli solgt.
  • Termin

    Dette er en avgrenset tidsperiode. Et år kan for eksempel være delt opp i fire terminer, det vil si hver termin varer i tre måneder. Og, terminen er ofte knyttet opp mot en forfallsdato/en frist. Det vil si at et beløp skal betales fire ganger i året, for eksempel
  • Terminbeløp

    Et terminbeløp er summen av rente , < avdrag og gebyrer du betaler på et lån, og som du oftest betaler hver måned. Les mer om: Hva er terminbeløp
  • Termingebyr

    Dette er et gebyr du betaler i tillegg til rente og det månedlige avdraget på lånet ditt. Gebyret skal i hovedsak dekke administrasjonskostnadene på lånet.
  • Tilleggsikkerhet

    Sikkerhet er eiendeler som stilles for å få bedre lånebetingelser. De vanligste formene for tilleggssikkerhet er  kausjon  og sikkerhet i annen eiendom. Kausjon innebærer at noen andre enn den som har tatt opp lånet (kausjonist) blir ansvarlig for å betale lånet ditt om det viser seg at du ikke klarer det selv. Sikkerhet i annen eiendom betyr at banken får pant i en annen eiendom i tillegg til den du allerede har stilt som sikkerhet.
  • Tinglysing

    Dette betyr at man registrerer en avtale mellom to parter i et offentlig register. Avtalen inneholder rettigheter og forpliktelser som gjelder blant annet fast eiendom. Bankene må for eksempel tinglyse en pant i bolig for at den skal bli gyldig og bindene mellom partene. Les mer om: Hva er tingslysing
  • Utbetalingsfullmakt

    Når du søker om refinansiering og refiansieringslån vil du motta en utbetalingsfullmakt sammen med lånepapirene. Dette er et dokument som gir banken rett til/fullmakt til å nedbetale dine gamle lån, og samle alt i ett lån hos denne banken.
  • Usikret lån

    Dette betyr det samme som forbrukslån og lån uten sikkerhet. Usikrede lån har større risiko sammenlignet med sikrede lån og har derfor høyere rente.
  • Årsavgift

    Dette er et beløp som långiveren belaster kunden på årlig basis.
  • ÅOP

    ÅOP står for årlige omkostninger i prosent. ÅOP forteller hvor mye lånet koster per år. Det gjør det enkelt å sammenligne de ulike lånene du har, siden den viser alle omkostninger.
Share by: